|
Engelsk eller amerikansk: i alle farger, men ensartet, og med tonkaneseren som felles stamfar.
Manuskripter fra Ayuthia (den gamle hovedstaden i Siam) fra 1500- og 1600-tallet, beskriver katter som minner om dagens burmesere. På 1500-tallet levde brune katter, kalt “rajahs”, som liknet på burmeseren i buddhistiske templer i det tidligere Burma.
I 1930 tok militærlegen J.C. Thompson med seg en hunnkatt kalt Wong Mau fra Burma til San Francisco. Det var sannsynligvis en blanding av siameser og burmeser, det som i dag kalles tonkaneser. Wong Mau var mørk brun, nesten mahognifarget, med gule øyne. Thompson parret henne med Tai Mau, en brun- eller sjokolademasket siameser. En av kattungene (mørkebrun) ble deretter krysset med moren. Resultatet av denne parringen ble et kull med brune kattunger; de første eksemplarene av den moderne burmeserrasen.
Rasen ble godkjent av C.F.A. i 1963. Den siste standarden fra T.I.C.A. ble publisert i 1994. Burmeseren ankom Storbritannia i 1949 og ble stilt ut første gang i London i 1952. G.C.C.F. godkjente rasen i 1954. Det må likevel nevnes at en brun katt med gule øyne ble tatt med til England på slutten av 1800-tallet.
Burmeseren ble offisielt introdusert i Frankrike i 1956. Standarden for rasen identifiserer en amerikansk versjon (kompakt, tett, rundt hode) og en engelsk versjon (lengre kropp og et noe triangelformet ansikt). I utgangspunktet var bare brune katter godkjent. Den blå varianten dukket opp i 1955, sjokolade og lilla i 1959, og deretter skilpaddevarianter i 70- årene.
Burmeseren har blitt brukt til å ale fram rasene bombay (krysning med amerikansk korthår) i 1981, burmilla (perser/burmeser), tiffany (langhåret burmeser), og tonkaneser (burmeser/siameser) i 60-årene. Rasen er uvanlig i Frankrike, men populær ellers i verden, spesielt i de angelsaksiske landene.
Kilde: Royal Canin
|
