|
Beauceron er en fransk fårehundrase som nedstammer fra slettehunder (chiens des plaines) som på 1800-tallet gjetet og passet på bufe i traktene rundt Paris. I hjemlandet går den også under navnene berger de Beauce (gjeterhund fra Beauce) og bas rouge (dunkel-/rustrød). Sistnevnte etter fargen på beina.
Bruksområde
Beauceron er i utgangspunktet en rase som er avlet som vokterhund. Den har fortsatt disse egenskapene i behold, og kan med trening blir en god sådan i strøk der buskapen trenger beskyttelse mot rovdyr.
Rasen er imidlertid også en utmerket brukshund for andre oppgaver, som f.eks. politihund, militær tjenestehund, vakthund, sporhund, narkotikahund, lavinehund m.v. For meget erfarne hundefolk kan den dessuten bli en svært god familie- og utstillingshund. Fra Frankrike er den dessuten kjent som en svært god trøffelhund.
Historie
Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder som levde på 700-tallet. Betegnelsen beauceron kommer av det opprinnelige navnet, berger de Beauce. Mot slutten av 1800-tallet ble de franske slettehundene delt i to, en korthårsvariant og en langhårsvariant. Sistnevnte fikk navnet briard.
Rasen ble introdusert første gang av en franskmann ved navn E. Boulet, som nok er bedre kjent for sine griffonhunder. Han var i 1896 også med på å stifte den første raseklubben, Club des français du Chien de berger.
Akkurat når rasen kom til Norge vites ikke, men den er fåtallig nærmest alle steder i verden. I Norge er det trolig noe over 100 hunder (2005). I Frankrike er den derimot svært populær.
Hundehold
Beauceron er ingen hund for nybegynnere. Som rase er den frimodig, hurtig, robust og oppmerksom, men den trenger disiplin og en tydelig leder som den kan stole på. Da blir den gjerne også en sann venn og en god barnehund. Mot fremmende kan den være noe mistroisk, og rasen er ofte dominant.
Beauceron er ofte en svært aktiv rase. Den passer derfor best for aktive mennesker som vet å gi den utfordringer og oppgaver i dagliglivet. Ellers kan den lett kjede seg og finne på rampestreker. Den er glad i mye og ofte mosjon. Pelsen trenger derimot ikke på langt nær så mye stell som man skulle tro.
Kilde: Royal Canin
|
